Slik påvirker pengespill hjernen

Dopamin er et signalstoff i hjernen som knyttes til forventning om belønning og spiller en viktig rolle i blant annet motivasjon og læring. Hjernen bruker dette systemet for å forsterke atferd som historisk har vært viktig for overlevelse, som å spise, lære nye ferdigheter og opprettholde sosiale relasjoner. Enkelt forklart: Når vi opplever eller forventer noe positivt, frigjøres dopamin i bestemte nervebaner som hjelper hjernen med å registrere at en handling kan være verdt å gjenta.

Pengespill i casinoer på nett er utviklet for å aktivere nettopp disse kretsene. Forventningen av en gevinst, den generelle gleden av å spille og ønsket om å fortsette. Det interessante her er at dopamin ikke bare frigjøres når man vinner. Forskning viser at forventningen om en mulig gevinst ofte er minst like viktig. Hjernen reagerer derfor allerede når hjulene begynner å spinne eller når utfallet av et veddemål fortsatt er ukjent.

Variabel belønning og uforutsigbarhet

En sentral forklaring på hvorfor pengespill oppleves som spennende, ligger i det forskere kaller variabel eller intermitterende forsterkning. Psykologen B.F. Skinner viste gjennom sine studier at atferd som belønnes uforutsigbart, ofte blir mer vedvarende enn atferd som belønnes etter et fast mønster.

Pengespill er bygget rundt nettopp dette prinsippet:

• Spillere vet at gevinster er mulige, men ikke når de kommer.
• Hver runde kan teoretisk sett gi gevinst, men de fleste gjør det ikke.
• Denne usikkerheten holder belønningssystemet aktivt og gjør at hjernen fortsetter å være oppmerksom på neste mulighet.
• Kombinasjonen av mulighet, forventning og uforutsigbarhet gjør spillene engasjerende over tid.

Studier viser at aktiviteten i belønningsrelaterte områder av hjernen øker allerede før utfallet av et spill er kjent. Med andre ord reagerer hjernen ikke bare når resultatet kommer, men også mens man venter på resultatet. Dette bidrar til å forklare hvorfor mange opplever selve spillingen som underholdende, uavhengig av om de vinner eller taper på kort sikt. Forventningsfasen er en viktig del av spillopplevelsen.

Nesten-seier-effekten

En annen viktig forklaring er «nesten-seier-effekten». De fleste som har spilt spilleautomater på et lisensiert nettcasino kjenner følelsen av å være «nesten der». Kanskje to symboler lander på riktig plass, mens det tredje er ett hakk unna. Selv om utfallet objektivt sett er et tap, viser forskning at slike nesten-seiere kan aktivere flere av de samme hjerneområdene som faktiske gevinster.

Blant annet viste en kjent studie av Luke Clark at nesten-seiere utløste aktivitet i belønningsrelaterte hjernestrukturer, samtidig som deltakerne rapporterte økt lyst til å fortsette å spille. Resultatet var økonomisk identisk med andre tap, men hjernen behandlet det annerledes.

Dette er en viktig grunn til at nesten-seiere kan føles så spesielle. Hjernen registrerer at gevinsten var «nær», selv om sannsynligheten for neste gevinst ikke har endret seg. Mange spilltyper benytter elementer som skaper slike opplevelser, nettopp fordi de gjør spillingen mer engasjerende. Reaksjonen skjer i stor grad automatisk og er ikke noe spilleren bevisst velger.

Å jage tap

I tråd med disse fenomenene, finner vi også det å jage tap. Når en spiller fortsetter å gamble for å prøve å vinne tilbake tidligere tap. Dette er en av de mest studerte atferdene innen pengespill.

Forskning tyder på at tap ikke bare oppleves som fravær av gevinst. Tap kan også utløse emosjonelle og fysiologiske reaksjoner som skaper et sterkt ønske om å rette opp situasjonen. Hjernen søker en løsning på den negative følelsen, og videre spilling kan fremstå som den mest umiddelbart tilgjengelige muligheten.

Det betyr ikke at tapsjakting er en rasjonell strategi. Oddsen i neste spillrunde er som regel akkurat den samme som før. Likevel kan impulsen til å fortsette være sterk fordi hjernen reagerer på tapet som noe som bør «repareres». Jakt etter tap er derfor en forutsigbar og forklarbar respons, og ikke som et spørsmål om svak viljestyrke eller dårlig karakter.

Selv om det finnes forskning som kan bevise ulike teorier på generelt basis, er det viktig å forstå at mennesker har ulike utgangspunkt og kan reagere ulikt. Sårbarheten for gamblingrelaterte problemer påvirkes av en kombinasjon av flere faktorer:

• Genetiske
• Psykologiske
• Miljømessige

Blant annet kan personer med familiehistorie knyttet til spilleproblemer eller rusmiddelavhengighet ha høyere risiko enn gjennomsnittet. Andre faktorer som ofte trekkes frem er impulsivitet, sterk spenningssøkende atferd og enkelte psykiske helseutfordringer.

Miljøet spiller også en rolle. Tidlig eksponering for pengespill, hyppig kontakt med gambling i sosiale sammenhenger og lett tilgjengelige spilltilbud kan påvirke hvordan spillvaner utvikler seg over tid. Men dette er risikofaktorer, ikke noen garanti. Mange mennesker med risikofaktorer som utgangspunkt spiller uten å utvikle problematiske mønstre gjennom ansvarlig spill.

Den praktiske betydningen av forskningen

Å forstå hvordan blant annet dopamin, nesten-gevinster og jakt etter tap påvirker hjernen kan fungere som en beskyttende faktor i seg selv. Når man forstår mekanismene bak følelsen av å «være nær» en gevinst eller ønsket om å vinne tilbake et tap, blir det lettere å stoppe opp og vurdere situasjonen mer bevisst.

Og med denne kunnskapen i bunn, kan man gjøre tiltak. Det er viktig å velge et trygt utgangspunkt og ta ansvarlig spill på alvor. Verktøy som innskuddsgrenser, tapsgrenser og tidsgrenser kan alle være til hjelp. Når slike grenser er på plass før man begynner å spille, trenger man ikke ta beslutningene midt i en situasjon der belønningssystemet allerede er aktivert.

Kunnskap om mekanismene bak pengespill kan gjøre det lettere å ta informerte valg. De fleste mennesker kan spille pengespill uten å utvikle problematiske spillemønstre. Samtidig viser forskningen at hjernen reagerer på gambling på måter som kan påvirke beslutninger og motivasjon. Derfor er det viktig å praktisere ansvarlig spill. For personer som er bekymret for egne spillevaner, tilbyr Hjelpelinjen gratis og konfidensiell veiledning på telefon 800 800 40.