Finlands og Sveriges pengespillreform: hva betyr det for Norge?

Sverige gjennomførte sin spillreform 1. januar 2019 da den nye pengespilloven, spellagen, trådte i kraft. Reformen innebar at landet gikk bort fra den tradisjonelle monopolmodellen og åpnet markedet for private operatører som kunne søke lisens fra Spelinspektionen. Selskaper med svensk lisens har nå lov til å tilby nettcasino, sportsbetting og andre pengespill til svenske kunder, mens operatører uten lisens ikke lenger kan markedsføre seg mot det svenske markedet.

Målet var høyere kanalisering

Målet med reformen var først og fremst å øke kanaliseringsgraden, altså å få mer av spilleaktiviteten inn i et regulert, beskattet og kontrollert marked. Myndighetene ønsket at en større andel av spillaktiviteten skulle foregå hos operatører som var underlagt svensk lovgivning og tilsyn. Før reformen spilte mange svensker hos utenlandske nettcasinoer utenfor svenske myndigheters kontroll. Tanken var at en attraktiv lisensmodell ville trekke disse spillerne inn i et regulert marked uten å begrense valgfriheten vesentlig.

Resultatet i det svenske markedet

I dag er bildet sammensatt. Svenske spillere har tilgang til et marked av lovlige nettcasinoer med verktøy som Spelpaus, nasjonale krav til ansvarlig spill og tydeligere forbrukerbeskyttelse. Spelinspektionen anslår at 85 % av svenske spillere benyttet slike lisensierte selskaper i 2024.

Dette betyr at hoveddelen av spillingen skjer innenfor det regulerte systemet, men samtidig er myndighetenes mål om minst 90 prosent kanalisering ikke nådd. Tallene varierer også mellom ulike spilltyper. Sportsbetting på nett har generelt høy kanaliseringsgrad, mens nettcasino fortsatt er området hvor mye aktivitet skjer utenfor lisenssystemet.

Reklamepress og nye innstramminger

Reformen har også ført til omfattende debatter om pengespillreklame og spilleproblemer. Mange mente at konkurransen mellom de nye lisensierte operatørene bidro til et betydelig reklamepress i årene etter 2019. Som følge av dette har svenske myndigheter flere ganger strammet inn regelverket. Blant annet ble bonusreglene begrenset til én velkomstbonus per kunde, kravene til ansvarlig spill ble styrket, og Spelinspektionen fikk utvidede sanksjonsmuligheter overfor selskaper som bryter regelverket.

Finland har lenge hatt en modell som ligner den norske. Det statlige selskapet Veikkaus har hatt enerett til å tilby de fleste former for pengespill, inkludert sportsbetting, nettcasino og lotterier. Målet har, som i Norge, vært å samle spillaktiviteten hos én statlig kontrollert aktør og dermed begrense skadevirkningene av pengespill.

De samme utfordringene som i Norge

Samtidig har finske myndigheter over tid opplevd mange av de samme utfordringene som diskuteres i Norge. Stadig flere spillere har brukt utenlandske spillselskaper som opererer utenfor det nasjonale systemet. Dette har tatt opp spørsmål om hvor effektivt monopolet fungerer i en digital spillhverdag hvor internasjonale aktører er lett tilgjengelige.

Reformen som endrer markedet

I motsetning til Norge, har Finland nå valgt å gjennomføre en reform. Etter flere års utredning og politisk behandling, vedtok Finland en ny pengespillov i slutten av 2025. Reformen innebærer ikke at Finland avskaffer monopolet fullstendig.

Den nye modellen betyr blant annet:

• Veikkaus beholder enerett til lotterier, skrapelodd og fysiske spilleautomater.
• Sportsbetting åpnes for lisensierte operatører.
• Nettcasino åpnes for operatører med casinolisenser.
• Online spilleautomater og enkelte andre digitale spillprodukter åpnes for konkurranse.
• Resultatet blir en hybridmodell med statlig monopol på noen områder og konkurranse på andre.

Lisenssøknader før full åpning

Fra 1. mars 2026 åpnet finske myndigheter for lisenssøknader fra private operatører. Allerede de første ukene mottok regulatoren flere titalls søknader fra både finske og internasjonale spillselskaper. Den nye lisensordningen trer imidlertid ikke fullt i kraft før 1. juli 2027. Frem til da beholder Veikkaus eneretten til markedet.

At Finland nå har valgt denne retningen, er i seg selv bemerkelsesverdig. Landet var lenge blant de tydeligste forsvarerne av den nordiske monopolmodellen og gjennomførte så sent som på begynnelsen av 2020-tallet tiltak for å styrke Veikkaus-systemet. At Finland nå åpner store deler av markedet for lisensierte operatører, viser at spørsmålet om kanalisering og regulering av internasjonale spillselskaper har blitt stadig vanskeligere å ignorere.

Utviklingen i Sverige og Finland har endret rammene for den norske debatten. Tilhengere av en lisensmodell peker ofte på at Norge etter hvert står ganske alene i Norden med dagens enerettsmodell. Argumentet er at dersom både Sverige og Finland kan kombinere lisensiering med ansvarlig spillpolitikk og myndighetstilsyn, svekkes begrunnelsen for å opprettholde et monopol.

De viser også til at mange nordmenn allerede spiller hos utenlandske casinoer uten norsk lisens. Tall som ofte trekkes frem i debatten, tyder på at nær halvparten av norske online casinospillere spiller hos selskaper utenfor Norsk Tippings system. Dersom nordmenn allerede benytter slike utenlandske aktører, argumenteres det for at disse selskapene heller bør underlegges norske krav til ansvarlighet, rapportering og beskatning gjennom en lisensordning.

Motargumentet fra norske myndigheter

Motargumentet er imidlertid at erfaringene fra Sverige ikke nødvendigvis viser at lisensiering gir bedre spillerbeskyttelse. Norske myndigheter har lenge fremhevet at enerettsmodellen gjør det enklere å kontrollere markedet. Norsk Tipping er underlagt obligatoriske tapsgrenser, registrert spill og en rekke ansvarlighetstiltak som myndighetene mener ville vært vanskeligere å håndheve i et marked med mange kommersielle aktører.

Forsvarere av dagens modell peker også på at Sverige fortsatt har utfordringer med uregulerte aktører og at kanaliseringsgraden viser at ikke all aktivitet lar seg flytte inn i det lisensierte markedet. I tillegg trekkes økningen i pengespillreklame etter reformen ofte frem som en konsekvens Norge bør være oppmerksom på.

Det er per i dag ikke ulovlig for nordmenn å spille hos utenlandske nettcasinoer, men operatører som retter seg mot det norske markedet uten nødvendig tillatelse opererer i strid med norsk regelverk. Dersom Norge en dag skulle innføre en svensk- eller finsk-lignende lisensmodell, ville den største endringen derfor ikke være tilgangen til spill, men at flere spilltilbud kunne operere innenfor norsk regulering, med norske krav til ansvarlighet, kundevern og tilsyn.

Sverige har flere års erfaring med lisensmodellen som ble innført i 2019, mens Finland er midt i overgangen til et nytt system som åpner markedet fra 2027. Samtidig holder norske myndigheter fast ved at enerettsmodellen gir den beste balansen mellom tilgjengelighet og spillerbeskyttelse. Hvordan den norske debatten utvikler seg videre, er fortsatt usikkert. Det som er sikkert, er at erfaringene fra våre nærmeste naboland kommer til å spille en viktig rolle i diskusjonen om fremtidens pengespillregulering i Norge.